Fagdag - Kultur og Næring

 

KULTUR OG NÆRING.

Er kultur kunst eller næring? Kultur – børs eller katedral? Er kulturlivet for opptatt av kunsten og for lite opptatt av næring?

Velkommen til NonStopFestivalens fagseminar. Hold av dagen, og gjerne også hele helgen for å oppleve Nonstopfestivalen!

Dato:             Torsdag 17. September

Tid:                 Kl. 09.00 – 16.00

Sted:                    Moss kulturhus (kan også følges på web)

Arrangør:              NonStopFestivalen

Moss kulturhus 

Østfold internationale teater

For uforpliktende forhåndspåmelding send mail til post@nonstopfestivalen.no

Jeg/Vi kommer (antall)

Jeg/Vi deltar på web

Endelig program og påmelding kommer i august.

BAKGRUNN
Diskusjonen om kunstens autonomi versus mer kommersielle aspekter ved den er langt fra ny, men i disse pandemitider er den kanskje vel så aktuell som noen gang. Per-Olav Sørensens Facebook innlegg til Kulturministeren - formulert som en innføring i de økonomiske sidene ved kulturlivet, hvor mange den sysselsetter osv. ble delt mer enn 3000 ganger, noe som i høyeste grad bør være en sterk indikator på at mange deler frustrasjonen og kritikken som lå under;
En manglende respekt og verdsettelse av kulturbransjen som næring.
Men innlegget pekte også på en kritikk av oss selv, fordi vi ikke har klart å faktisk formidle hva vi gjør og står for. Hvorfor ikke?
Er det fordi det er opplyst og vedtatt en gang for alle at økonomiske instru- menter er en trussel for kunstens autonomi og den frie tanken den er nødt til å styres av? Er det fordi at alt som ”selger” er ensbetydende med å være drevet av kommersielle krefter, og at om eksempelvis en forfatter med flere kritikerroste romaner bak seg opplever å skrive en bestselger, så er han eller hun plutselig kommersiell og ikke lenger en del av ”det gode selskap?”
Er det fordi vi har glemt litteratursosiologen Escarpits betraktninger om det indre og ytre kretsløp og i redsel for å bli refusert av kollegaer at vi holder oss i det indre? Er det fordi vi i mangel av publikum har anledning til å trøste oss med at det i hvert fall var en god forestilling eller hva det skal være, og at andre forstår oss ikke? Skyldes det mer menneskelige drivkrefter, understrømmer som også følger kreative skapende yrker, og som gjør at vi i redsel for oss selv og vårt ikke klarer å være rause nok i å vurdere verdien i andres arbeid og kanskje rett og slett blir litt sjalu?
Ligger det i at kulturfeltet er for stort og sammensatt, og med så ulike mål, verdigrunnlag og ditto prosesser at det blir fullstendig feil, når alt skal settes i samme bås - og at vi i den sammenheng mer konkurrerer mot hverandre enn å samles i slagkraft? Eller handler det om at man i så mange år har måttet kjempe mot kunstforakt, kunstens berettigelse og hva det skal være alt sammen, at vi føler vi er i en konstant kamp vi aldri kan ta lett på. Men innebærer det at vi i vårt engasjement også går oss litt blinde og sloss mot oss selv, hverandre og at vi som gruppe blir litt ufrivillig vanskelige å forholde oss til?
Vi har ikke tenkt til å påstå verken det ene eller andre her, men vi mener
dette er diskusjoner det kontinuerlig er viktig å ta. Pandemien har vist at det er vanskelig å lage støttepakker som treffer godt nok i en bransje hvor bl.a. sammensetningen av årsverk så varierende uten at dette er et hovedtema nå, men vi ser med uro på det som kommer foran oss. Det er vel neppe noen tvil om at nedstengingen kommer til å få konsekvenser for økonomien også framover, og kulturfeltet representerer såkalte ”ikke lovpålagte oppgaver.” Vi har tidligere fått erfare hva det innebærer av kutt. Er det den kampen vi går i møte igjen?
I kommunene begynner det allerede å komme signaler om det, og det er nærliggende å spørre om situasjonen hadde vært annerledes om det hadde vært bedre synliggjort hvilken næring kulturbransjen faktisk utgjør, og om man også avdekket mer av potensialet som ligger der om man utnytter næringsperspektivet til fulle? Ville man kuttet i en så lønnsom næring da?
Er det i så måte veldig naivt å tro på at det er det verdt å kjempe for, fordi en konsekvens vil kunne bli at kultur vil kunne bli et satsingsområde, og at det også er noe som vil komme de ”smalere” uttrykkene til gode, fordi det ville blitt mer midler å satse med og fordi det ville vært åpenbart for enhver at vi også trenger dem som skaper kunst på kunstens egne premisser - uten at vi med det har sagt at det som når ut til de mange ikke kan være kunst.
Vi blir neppe ferdig med å diskutere dette temaet på en fagdag, men vi ønsker å sparke fart i debatten. Vi kommer tilbake med et fullstendig program over sommeren, men vi starter dagen med å gå faglig til verks, før vi går løs på det politiske etter lunsj.
I det foreløpige programmet står allerede navn som professor Anne-Britt Gran, Regissør/forfatter Per-Olav Sørensen, Anette Trettebergstuen, Tage Pettersen, Trine Schei Grande, og Kulturminister Abid Raja med flere er invitert. Programmet suppleres fortløpende og vil bli presentert i august.