KULTUR OG NÆRING

Er kultur kunst eller næring? Børs eller katedral? Er kulturlivet for opptatt av kunsten og for lite opptatt av næring?

Velkommen til NonStopFestivalens fagseminar. Hold av dagen, og gjerne også helgen for å oppleve NonStopFestivalen!

Dato:             Torsdag 17. September

Tid:                Kl. 08.30 – 16.30

Sted:              Parkteatret

                      For streaming: https://www.mkplay.no

 

Arrangør:      NonStopFestivalen

Moss kulturhus 

Østfold Internasionale Teater

 

 

TID


08:30

Oppmøte, registrering, kaffe

09:00

Velkommen

09:05

Anne-Britt Gran,
professor og leder av BI Centre for Creative Industries: “Er kulturen til kun for kulturens skyld?”

09:45

Hilde Sofie Frydenberg,
Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå:
“Hva sier statistikken oss om kulturnæringen?”

10:10

Astrid Storrusten, Jurist for Dramatikerforbundet: “Kulturnæringen fra lovens perspektiv”

10:30

Ida Margareta Halvorsen, Kommunikasjonssjef Nationaltheatret: “Børs og katedral i Nationaltheateret”

11:00

Annette Orre, Litterær agent, Oslo Agency: “Norske fortellinger ut i verden”

11:30

Spørsmål fra salen

11:45

Lunsj

12:30

Paneldebatt ved Dramatikkens hus (Line Rosvoll), Brageteateret (Nils Petter Mørland), Jo Strømgren kompani (Anne Cecilie Bodin Larsen) Scenekvelder (Karianne Jæger)

“Fra idé til realisering - Hvordan nå ut?”

13:30

Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom Eikagruppen: Kultur som samfunnsutvikling sett fra en banks ståsted

14:00

Posisjon og opposisjon fra Kulturkomitéen,
Tage Pettersen og Aslaug Sem-Jacobsen
“Er kultur lik kultur?”
Vi får deres erfaringer fra arbeidet i Kulturkomitéen før regissør Per Olav Sørensen møter dem til samtale med hans FB-innlegg som utgangspunkt.

15:15

Den nye kulturmeldingen
- svarer den på spørsmål stilt i dag?

16:00

Oppsummering/ frampek
Hvordan når vi frem i det politiske?


BAKGRUNN

Diskusjonen om kunst versus kommersialisme er langt fra ny, men i disse pandemitider er den kanskje mer aktuell enn tidligere. Regissør Per-Olav Sørensens åpne brev til Kulturministeren ble delt mer enn 3000 ganger på Facebook, noe som bør være en sterk indikator på at mange deler frustrasjonen og kritikken Sørensen for- midlet:

En manglende respekt og verdsettelse av kulturbransjen som næring.

Men kritikken hans pekte også mot kulturnæringen selv, fordi vi ikke har klart å formidle hva vi faktisk gjør og står for. Hvorfor ikke?

Er det fordi det er en etablert holdning at økonomiske instrumenter er en trussel for kunstens autonomi og den frie tanken den er nødt til å styres av? Er det fordi alt som ”selger” er ensbetydende med å være drevet av kommersielle krefter? Vil eksempelvis en kritikerrost forfatter som skriver en bestselger, plutselig være kom- mersiell og ikke lenger en del av ”det gode selskap?”

Gjør redsel for å bli refusert av kollegaer at vi blir mer opptatt av å skape for dem enn publikum forøvrig? Og skulle vi ikke nå vårt publikum kan vi trøste oss med at det i hvert fall var god kunst om andre ikke forstår oss? Eller skyldes det mer menneskelige drivkrefter som gjør at vi ikke klarer å være rause nok i å vurdere verdien i andres arbeid og kanskje rett og slett blir litt sjalu?

Har man i så mange år kjempet mot kunstforakt og kun- stens berettigelse at vi føler vi er i en konstant kamp vi aldri kan ta lett på? Er kulturfeltet så stort og sammen- satt med helt ulike mål, verdigrunnlag og ditto prosesser at det blir fullstendig feil når alt skal settes i samme bås – og at vi i den sammenheng konkurrerer mer mot hverandre enn å samles i slagkraft? Går vi oss litt blinde i vårt engasjement og ender opp med å sloss mot oss selv og ufrivillig blir en gruppe det er vanskelig å for- holde seg til?

Vi har ikke tenkt å påstå verken det ene eller andre her, men vi mener dette er diskusjoner det stadig er viktig å ta. Pandemien har vist at det er vanskelig å lage støttepakker som treffer godt nok i en bransje hvor bl.a. sammensetningen av årsverk er så varierende, og vi ser med uro på det som kommer foran oss. Det er neppe noen tvil om at nedstengingen kommer til å få konsekvenser for økonomien framover. Kulturfeltet rep- resenterer såkalte ”ikke lovpålagte oppgaver» og vi har tidligere fått erfare hva det innebærer av kutt. Er det den kampen vi går i møte igjen?

Kanskje hadde vi stått bedre rustet om det var bedre synliggjort hvilken næring kulturbransjen faktisk ut- gjør. Ville man kuttet i en så lønnsom næring om man avdekket mer av potensialet når man utnytter nærings- perspektivet til fulle?

Vi blir neppe ferdig med å diskutere dette temaet på en fagdag, men vi ønsker å sparke fart i debatten. Dagen starter med at vi går faglig til verks før vi går løs på det politiske etter lunsj.