Forestillingen blir holdt i en lastebil plassert ved Parkteltet i Kirkeparken. Diskusjonen etterpå avholdes i Parkteltet.

Etter de 2 første forestillingene blir det arrangert debatt og diskusjon i Parkteltet. Denne starter kl. 15.00, og avsluttes kl. 15.45. Etter de 2 siste forestillingene gjentas opplegget med diskusjon i Parkteltet denne gang kl. 17.00, ferdig kl. 17.45.

Vi står midt oppe i den største flyktningekatastrofen Europa har sett siden andre verdenskrig. Omfanget har de siste ukene økt så voldsomt at hjelpeapparatet innenfor Schengenområdet sier at de snart ikke kan hjelpe flere. Ved EUs yttergrenser og i Midtøsten er situasjonen enda verre, og vinteren står for døra.

Vi lever i en tid hvor det er vanskelig å vite hvordan man kan hjelpe på best mulig måte. Det er lett å føle avmakt, lett å bli redd for fremtiden. Hvordan kan man hjelpe flest på best mulig måte? Det finnes ikke noe godt svar, men kanskje er et svar at man bør prøve å hjelpe med de midler man har.

Den østerrikske forfatteren Stefan Zweig skrev i en av sine upubliserte verker: Vår største takknemlighetsgjeld  i disse umenneskelige tider er til de som bekrefter det menneskelige i oss. Til de som oppfordrer oss til ikke å forlate det mest unike vi eier: vårt innerste selv.

Prosjektet består av en tekst skrevet av Kate Pendry i lys av siste måneders hendelser. 

Denne fremføres av fire skuespillere i lasterommet på en trailer som er satt opp utenfor Parkteltet i Kirkeparken. 

Det lages et opplegg i etterkant av forestillingen med en samtale med migranter med kunstfaglig bakgrunn, samt en ordstyrer.

I samarbeid med Scenekunst Østfold